I går spillte vi treningskamp mot Tiller Hårstad igjen, og for en revansje det ble. Guttene hadde bestemt seg på forhånd, og vi tok komandoen fra start. De første femten minuttene var ikke Tiller over midtbanen, og de ble konstant løpende imellom. Selv om Tiller også fikk sine målsjanser i løpet av kampen, så var det i grunn klasseforskjell på spillet og i antall sjanser. 5-2 til slutt og en meget fortjent seier mot det beste Tiller har å stille med. Veldig bra gutter, og det synes at dere har skjønt mye av hva vi har jobbet med i det siste.
Lit om hvordan vi spiller:
Vi spiller i en 3-2-1 formasjon med offensive vingbacker som skal komme opp på kant og setter opp to-mot-en situasjoner i samarbeid med midtbane. Motsatt vingback skal alltid være med inn mot boksen. Av de to på midten, så skal alltid en bli «sittende» i fall vi får brudd mot oss, mens en «går» (blir med i angrep). Dermed er vi mange i avslutningsfasen selv om vi i utgangspunktet har en defensiv formasjon. Taktikken krever spesielt mye løpskraft av vingbackene, da disse må jobbe langs hele banen, og derfor er det også der vi gjør de fleste byttene. Uansett hvor vi er på banen med ball skal guttene forsøke å sette opp «trekanter» rundt ballfører slik at pasningsalternativene er gode. Dette er også fordi vi ved å ha flere medspillere rundt ballfører lettere kan vinne igjen ballen ved balltap. Motto: «Vi lar aldri kompisen være alene». På egen banehalvdel skal vi unngå dribling og «risikopasninger», vi skal være tålmodige med ball, mens vi på offensiv banehalvdel kan øke risikoen litt. Men, vi skal for all del forsøke å avslutte angrepene, slik at vi unngår brudd imot.
Dette har vi øvd mye på i den siste tiden, og guttene tar det fort. Ved at alle til enhver tid vet hvordan vi skal spille og hvor medspillerene skal løpe, så skaper dette trygghet hos den enkelte, og dermed i laget. Dette var tydelig mot Tiller, der samtlige stod frem og løste sine oppgaver meget bra. I tillegg, ved å ha denne tryggheten i laget, på bunnen, så forløses også individuell kreativitet. Dette skal vi fremdyrke enda mer etterhvert som spillet «sitter» bedre. Men alt i alt, så har guttene kommet veldig langt og forstått mye på kort tid!! Vi trenere gleder oss til fortsettelsen
Og til de som kanskje synes det er dumt å offentliggjøre hvordan vi spiller, så siterer jeg Sverre Brandhaug, som på spørsmål om det ikke er dumt at alle vet hvordan RBK spiller, svarte: «Det har itj nåkka å si, for vi veit det ber!»
Arild